lørdag 30. mai 2009

Hvorfor ikke bruke det egentlige navnet? SOS TJEN FOLKET

Historien er fortalt flere ganger før, men må gjenfortelles om og om igjen.
SOS Rasisme, landets største ungdomsbaserte organisasjon, er kontrollert av gruppa Tjen Folket – kommunistisk forbund. SOS’ reelle leder er mangeårig kasserer Kjell Larsen, en mann som ved flere anledninger er blitt ekskludert fra AKP/RV og som fortsatt holder Stalin som en av historiens største menn og ledestjerner. Organisasjonens leder i navnet. Trond Torbjørnsen er medlem av Tjen Folket (han vil sikkert benekte dette selv, men han innrømmet overfor Dagens Næringsliv i 2006 at han var med på å registrere hjemmesiden til gruppa), og i landsstyret sitter åpne TF-ere som Henrik Ormåsen og Kenneth Fuglemsmo, foruten sjefen sjøl, Kjell Gunnar Larsen. TF hemmeligholder ellers sine medlemmer, men ifølge kilder er flere andre av toppene i SOS også med i gruppa, bland dem 1.nestleder Ola Melby Pettersen.
Det må de jo få lov til å være, selvsagt. Det er organisasjonsfrihet i Norge. Men lederne må bli stilt spørsmål om dette når de opptrer i offentligheten. For hva er egentlig formålet med virksomheten? Er SOS et rent vervingsprosjekt for TF? En måte for TF å finansiere sine egne aktiviteter på? I dag har SOS Rasisme over 40.000 medlemmer, men det å bli med i SOS er en ekstrem lavterskeloperasjon. Et års medlemskap ”koster” 50 kroner for folk under 26, og ledelsen bruker mye tid og krefter på å verve ungdom rundt om i landet (ikke minst ved det profilerte ”17.mai for alle”-arrangementet i Oslo). Slikt gir omfattende statsstøtte, og flere TF-kadre tjener til livets opphold gjennom SOS. Kjell Gunnar Larsen har for eksempel vært fulltidskasserer for SOS siden 1992.
SOS Rasisme ble stiftet av humanisten Khalid Salimi 1985 som en bred antirasistisk bevegelse uten partipolitisk slagside, men ble kuppet av kretsen rundt Larsen på 1990-tallet. I en bred artikkel i Dagens Næringsliv i 2006 sa tidligere leder Inger Aguilar, senere kjent fra Antirasistisk senters Agenda X-prosjekt, blant annet følgende om det som skjedde: ”Vi var veldig glad i bevegelsen. Den var et sted der 12-åringer kunne bake pepperkaker, og bestemødre kunne være med. Men etter hvert ble det etablert nærmest ”skyggestyrer” andre steder i landet, blant annet i Haugesund. De arrangerte nasjonale konferanser og sendte ut eget materiell. Der handlet det om kamp og ’knus nazismen’ ”. Salimi, Aguilar og flere av pionerene trakk seg ut og Larsen og Co tok over kontrollen.
SOS-ledelsen er blant de mest synlige i det antirasistiske arbeidet her til lands og er ofte i media uten å bli konfrontert med koplingen til Tjen Folkets sektristiske ”marxisme-leninisme”. At en ytterst avsondret sektgruppering får en slik dominerende plass i dette viktige arbeidet, er meget uheldig. For ikke å snakke om de oppblåste og håpløse ”demonstrasjonene” de gjennomfører, nå sost mot den like avsondrede sjarlatanen Davis Irving. De trigger hverandre. Bra for dem, elendig for saken.
Sakset fra: Hans Petter Sjøli, Klassekampen 30.mai 2009